Surah 78: An-Naba — النبأ
عَمَّ يَتَسَآءَلُونَ
Hva snakket de med hverandre om?
عَنِ ٱلنَّبَإِ ٱلْعَظِيمِ
Om det store budskap,
ٱلَّذِى هُمْ فِيهِ مُخْتَلِفُونَ
som de er uenige om.
كَلَّا سَيَعْلَمُونَ
Nei, sannelig skal de få å vite!
ثُمَّ كَلَّا سَيَعْلَمُونَ
Så sannelig skal de få å vite!
أَلَمْ نَجْعَلِ ٱلْأَرْضَ مِهَٰدًۭا
Har Vi ikke gjort jorden til et leie?
وَٱلْجِبَالَ أَوْتَادًۭا
Og fjellene til støttepilarer?
وَخَلَقْنَٰكُمْ أَزْوَٰجًۭا
Vi har skapt dere parvis
وَجَعَلْنَا نَوْمَكُمْ سُبَاتًۭا
og gitt dere søvnen til hvile
وَجَعَلْنَا ٱلَّيْلَ لِبَاسًۭا
og gjort natten til en kledning
وَجَعَلْنَا ٱلنَّهَارَ مَعَاشًۭا
og dagen til å skaffe en levemåte.
وَبَنَيْنَا فَوْقَكُمْ سَبْعًۭا شِدَادًۭا
Over dere har Vi bygget syv solide himler
وَجَعَلْنَا سِرَاجًۭا وَهَّاجًۭا
og plassert en skinnende lampe,
وَأَنزَلْنَا مِنَ ٱلْمُعْصِرَٰتِ مَآءًۭ ثَجَّاجًۭا
og Vi lot falle regn fra regntunge skyer i strømmer,
لِّنُخْرِجَ بِهِۦ حَبًّۭا وَنَبَاتًۭا
for derved å frembringe korn og planter
وَجَنَّٰتٍ أَلْفَافًا
og bugnende haver.
إِنَّ يَوْمَ ٱلْفَصْلِ كَانَ مِيقَٰتًۭا
Dommens dag er fastsatt.
يَوْمَ يُنفَخُ فِى ٱلصُّورِ فَتَأْتُونَ أَفْوَاجًۭا
Den dag det støtes i basunen, og dere kommer i flokker;
وَفُتِحَتِ ٱلسَّمَآءُ فَكَانَتْ أَبْوَٰبًۭا
når himmelen åpnes og blir dører,
وَسُيِّرَتِ ٱلْجِبَالُ فَكَانَتْ سَرَابًا
og fjellene settes i bevegelse og blir en luftspeiling.
إِنَّ جَهَنَّمَ كَانَتْ مِرْصَادًۭا
Sannelig, helvete ligger på lur,
لِّلطَّٰغِينَ مَـَٔابًۭا
et hjem for de oppsetsige.
لَّٰبِثِينَ فِيهَآ أَحْقَابًۭا
Der skal de bli gjennom tider,
لَّا يَذُوقُونَ فِيهَا بَرْدًۭا وَلَا شَرَابًا
og der smaker de ingen forfriskende kjølighet og intet å drikke,
إِلَّا حَمِيمًۭا وَغَسَّاقًۭا
unntatt kokende vann og kloakk,
جَزَآءًۭ وِفَاقًا
som en passende belønning.
إِنَّهُمْ كَانُوا۟ لَا يَرْجُونَ حِسَابًۭا
De så ikke frem til en avregning,
وَكَذَّبُوا۟ بِـَٔايَٰتِنَا كِذَّابًۭا
og fornektet trossig Vårt ord.
وَكُلَّ شَىْءٍ أَحْصَيْنَٰهُ كِتَٰبًۭا
Alt har Vi opptegnet i en regnskapsbok.
فَذُوقُوا۟ فَلَن نَّزِيدَكُمْ إِلَّا عَذَابًا
«Nå kan dere smake! Vi skal bare øke straffen enda mer.»
إِنَّ لِلْمُتَّقِينَ مَفَازًا
De gudfryktige har i vente seierens sted,
حَدَآئِقَ وَأَعْنَٰبًۭا
haver og vingårder,
وَكَوَاعِبَ أَتْرَابًۭا
høybarmede, jevngamle jomfruer,
وَكَأْسًۭا دِهَاقًۭا
og et fylt beger.
لَّا يَسْمَعُونَ فِيهَا لَغْوًۭا وَلَا كِذَّٰبًۭا
Der hører de verken tomt snakk eller løgnprat.
جَزَآءًۭ مِّن رَّبِّكَ عَطَآءً حِسَابًۭا
Som lønn fra Herren, som gave og som avregning,
رَّبِّ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلْأَرْضِ وَمَا بَيْنَهُمَا ٱلرَّحْمَٰنِ ۖ لَا يَمْلِكُونَ مِنْهُ خِطَابًۭا
fra Herren over himmel og jord og alt som mellom dem er, den Barmhjertige, som ingen formår å tale til.
يَوْمَ يَقُومُ ٱلرُّوحُ وَٱلْمَلَٰٓئِكَةُ صَفًّۭا ۖ لَّا يَتَكَلَّمُونَ إِلَّا مَنْ أَذِنَ لَهُ ٱلرَّحْمَٰنُ وَقَالَ صَوَابًۭا
Den dag, da Ånden og englene står på rekke og rad, da kan ingen tale, unntatt den som den barmhjertige har tillatt, og som taler rett.
ذَٰلِكَ ٱلْيَوْمُ ٱلْحَقُّ ۖ فَمَن شَآءَ ٱتَّخَذَ إِلَىٰ رَبِّهِۦ مَـَٔابًا
Dette er sannhetens dag, og måtte alle som vil, finne hjem til Herren.
إِنَّآ أَنذَرْنَٰكُمْ عَذَابًۭا قَرِيبًۭا يَوْمَ يَنظُرُ ٱلْمَرْءُ مَا قَدَّمَتْ يَدَاهُ وَيَقُولُ ٱلْكَافِرُ يَٰلَيْتَنِى كُنتُ تُرَٰبًۢا
Vi har advart dere mot en overhengende straff, den dag når mennesket får se hva han har sendt i forveien til regnskapet, og den vantro utbryter: «Hadde jeg bare vært støv!»
Surah 79: An-Naziat — النازعات
وَٱلنَّٰزِعَٰتِ غَرْقًۭا
Ved dem som trekker ut og spenner!
وَٱلنَّٰشِطَٰتِ نَشْطًۭا
Ved dem som går ivrig frem!
وَٱلسَّٰبِحَٰتِ سَبْحًۭا
Ved dem som siger frem,
فَٱلسَّٰبِقَٰتِ سَبْقًۭا
og så tar ledelsen
فَٱلْمُدَبِّرَٰتِ أَمْرًۭا
og tar seg av saken!
يَوْمَ تَرْجُفُ ٱلرَّاجِفَةُ
Den dag når rystelsen ryster,
تَتْبَعُهَا ٱلرَّادِفَةُ
og følges av rystelse,
قُلُوبٌۭ يَوْمَئِذٍۢ وَاجِفَةٌ
på denne dag vil hjertene banke
أَبْصَٰرُهَا خَٰشِعَةٌۭ
og blikkene slås ned.
يَقُولُونَ أَءِنَّا لَمَرْدُودُونَ فِى ٱلْحَافِرَةِ
De sier: «Skal vi bringes tilbake til det vi var?
أَءِذَا كُنَّا عِظَٰمًۭا نَّخِرَةًۭ
Når vi er morkne ben?»
قَالُوا۟ تِلْكَ إِذًۭا كَرَّةٌ خَاسِرَةٌۭ
Og de tilføyer: «Det vil være en retur med tap!»
فَإِنَّمَا هِىَ زَجْرَةٌۭ وَٰحِدَةٌۭ
Men det lyder et eneste skrall,
فَإِذَا هُم بِٱلسَّاهِرَةِ
og så er de lys våkne.
هَلْ أَتَىٰكَ حَدِيثُ مُوسَىٰٓ
Historien om Moses har vel nådd deg?
إِذْ نَادَىٰهُ رَبُّهُۥ بِٱلْوَادِ ٱلْمُقَدَّسِ طُوًى
Da Herren ropte til ham i den hellige dal Tuwa:
ٱذْهَبْ إِلَىٰ فِرْعَوْنَ إِنَّهُۥ طَغَىٰ
«Gå til Farao! Han er oppsetsig!
فَقُلْ هَل لَّكَ إِلَىٰٓ أَن تَزَكَّىٰ
Og si: ’Ønsker du ikke å rense deg,
وَأَهْدِيَكَ إِلَىٰ رَبِّكَ فَتَخْشَىٰ
og at jeg leder deg hen til Herren, så du kan vise gudsfrykt?’»
فَأَرَىٰهُ ٱلْءَايَةَ ٱلْكُبْرَىٰ
Så viste Han ham det største jærtegnet,
فَكَذَّبَ وَعَصَىٰ
men han forkastet og var ulydig.
ثُمَّ أَدْبَرَ يَسْعَىٰ
Så vendte han ryggen og fjernet seg raskt,
فَحَشَرَ فَنَادَىٰ
sammenkalte folk
فَقَالَ أَنَا۠ رَبُّكُمُ ٱلْأَعْلَىٰ
og sa: «Jeg er deres høyeste herre.»
فَأَخَذَهُ ٱللَّهُ نَكَالَ ٱلْءَاخِرَةِ وَٱلْأُولَىٰٓ
Så tok Gud ham fatt med den hinsidiges og denne verdens straff.
إِنَّ فِى ذَٰلِكَ لَعِبْرَةًۭ لِّمَن يَخْشَىٰٓ
I dette er visselig en lærepenge for den som har gudsfykt!
ءَأَنتُمْ أَشَدُّ خَلْقًا أَمِ ٱلسَّمَآءُ ۚ بَنَىٰهَا
Er dere mer krevende å skape, eller himmelen Han har bygget?
رَفَعَ سَمْكَهَا فَسَوَّىٰهَا
Han hevet opp dens tak og gav den form,
وَأَغْطَشَ لَيْلَهَا وَأَخْرَجَ ضُحَىٰهَا
lot dens natt bli mørk og lot morgenlyset komme frem.
وَٱلْأَرْضَ بَعْدَ ذَٰلِكَ دَحَىٰهَآ
Så bredte Han jorden ut
أَخْرَجَ مِنْهَا مَآءَهَا وَمَرْعَىٰهَا
og brakte frem av den vann og grønne enger,
وَٱلْجِبَالَ أَرْسَىٰهَا
og Han gav fjellene fast feste,
مَتَٰعًۭا لَّكُمْ وَلِأَنْعَٰمِكُمْ
til glede for dere og deres hjorder.
فَإِذَا جَآءَتِ ٱلطَّآمَّةُ ٱلْكُبْرَىٰ
Når så den store katastrofe inntreffer,
يَوْمَ يَتَذَكَّرُ ٱلْإِنسَٰنُ مَا سَعَىٰ
den dag når mennesket kommer i hu hva han jaget etter,
وَبُرِّزَتِ ٱلْجَحِيمُ لِمَن يَرَىٰ
og helvete bringes frem for alle som ser,
فَأَمَّا مَن طَغَىٰ
da skal den som var oppsetsig
وَءَاثَرَ ٱلْحَيَوٰةَ ٱلدُّنْيَا
og foretrakk jordelivet,
فَإِنَّ ٱلْجَحِيمَ هِىَ ٱلْمَأْوَىٰ
få helvete til herberge.
وَأَمَّا مَنْ خَافَ مَقَامَ رَبِّهِۦ وَنَهَى ٱلنَّفْسَ عَنِ ٱلْهَوَىٰ
Men den som fryktet Herrens maktstilling og nektet seg sine lyster,
فَإِنَّ ٱلْجَنَّةَ هِىَ ٱلْمَأْوَىٰ
– se, paradisets have er herberget.
يَسْـَٔلُونَكَ عَنِ ٱلسَّاعَةِ أَيَّانَ مُرْسَىٰهَا
De spør deg om timen, om når den kommer.
فِيمَ أَنتَ مِن ذِكْرَىٰهَآ
Hva kan vel du si om dette?
إِلَىٰ رَبِّكَ مُنتَهَىٰهَآ
Dens endelige tid beror hos Herren.
إِنَّمَآ أَنتَ مُنذِرُ مَن يَخْشَىٰهَا
Du er bare en advarer for dem som frykter den.
كَأَنَّهُمْ يَوْمَ يَرَوْنَهَا لَمْ يَلْبَثُوٓا۟ إِلَّا عَشِيَّةً أَوْ ضُحَىٰهَا
Den dag de får se den, blir det som om de hadde ventet bare en kveld eller en morgenstund.
Surah 80: Abasa — عبس
عَبَسَ وَتَوَلَّىٰٓ
Han rynket pannen og vendte seg bort
أَن جَآءَهُ ٱلْأَعْمَىٰ
fordi den blinde kom til ham.
وَمَا يُدْرِيكَ لَعَلَّهُۥ يَزَّكَّىٰٓ
Men hva vet du, kanskje vil han rense seg,
أَوْ يَذَّكَّرُ فَتَنفَعَهُ ٱلذِّكْرَىٰٓ
eller komme til ettertanke, så formaningen kan være til gagn for ham?
أَمَّا مَنِ ٱسْتَغْنَىٰ
Men den som er seg selv nok,
فَأَنتَ لَهُۥ تَصَدَّىٰ
ham tar du vel imot,
وَمَا عَلَيْكَ أَلَّا يَزَّكَّىٰ
skjønt det er ikke ditt ansvar om han ikke renser seg.
وَأَمَّا مَن جَآءَكَ يَسْعَىٰ
Men den som kommer til deg full av iver
وَهُوَ يَخْشَىٰ
og frykt,
فَأَنتَ عَنْهُ تَلَهَّىٰ
ham overser du.
كَلَّآ إِنَّهَا تَذْكِرَةٌۭ
Nei sannelig, dette er en påminnelse,
فَمَن شَآءَ ذَكَرَهُۥ
og den som vil, legger seg den på minne,
فِى صُحُفٍۢ مُّكَرَّمَةٍۢ
på ærverdige blad,
مَّرْفُوعَةٍۢ مُّطَهَّرَةٍۭ
opphøyde og rene,
بِأَيْدِى سَفَرَةٍۢ
ved skriveres hender,
كِرَامٍۭ بَرَرَةٍۢ
edle og fromme.
قُتِلَ ٱلْإِنسَٰنُ مَآ أَكْفَرَهُۥ
Død over mennesket! Hvor utakknemlig han er!
مِنْ أَىِّ شَىْءٍ خَلَقَهُۥ
Av hva har Han vel skapt ham?
مِن نُّطْفَةٍ خَلَقَهُۥ فَقَدَّرَهُۥ
Av en sæddråpe har Han skapt ham, og så fastsatt rammen for ham.
ثُمَّ ٱلسَّبِيلَ يَسَّرَهُۥ
Derpå har Han lagt til rette hans vei.
ثُمَّ أَمَاتَهُۥ فَأَقْبَرَهُۥ
Så lar Han ham dø og bringer ham i graven.
ثُمَّ إِذَا شَآءَ أَنشَرَهُۥ
Derpå, når Han vil, gjenoppvekker Han ham.
كَلَّا لَمَّا يَقْضِ مَآ أَمَرَهُۥ
Nei, sannelig, han har ikke utført det Han påla ham!
فَلْيَنظُرِ ٱلْإِنسَٰنُ إِلَىٰ طَعَامِهِۦٓ
Så la da mennesket betrakte sin føde!
أَنَّا صَبَبْنَا ٱلْمَآءَ صَبًّۭا
Vi har latt vannet strømme rikelig,
ثُمَّ شَقَقْنَا ٱلْأَرْضَ شَقًّۭا
og så laget Vi små sprekker i jorden.
فَأَنۢبَتْنَا فِيهَا حَبًّۭا
Og i dem har Vi latt korn vokse,
وَعِنَبًۭا وَقَضْبًۭا
og vinstokker og grønnsaker,
وَزَيْتُونًۭا وَنَخْلًۭا
oliven og palmer
وَحَدَآئِقَ غُلْبًۭا
og trefylte haver
وَفَٰكِهَةًۭ وَأَبًّۭا
og frukt, og fôr,
مَّتَٰعًۭا لَّكُمْ وَلِأَنْعَٰمِكُمْ
til glede for dere og deres fe.
فَإِذَا جَآءَتِ ٱلصَّآخَّةُ
Men når drønnet kommer!
يَوْمَ يَفِرُّ ٱلْمَرْءُ مِنْ أَخِيهِ
På denne dag flyr mannen bort fra sin bror,
وَأُمِّهِۦ وَأَبِيهِ
sin mor og sin far,
وَصَٰحِبَتِهِۦ وَبَنِيهِ
sin hustru og sine barn.
لِكُلِّ ٱمْرِئٍۢ مِّنْهُمْ يَوْمَئِذٍۢ شَأْنٌۭ يُغْنِيهِ
På denne dag har enhver en sak som opptar ham fullt.
وُجُوهٌۭ يَوْمَئِذٍۢ مُّسْفِرَةٌۭ
På denne dag vil det være ansikter som stråler,
ضَاحِكَةٌۭ مُّسْتَبْشِرَةٌۭ
og ler og er fulle av fryd.
وَوُجُوهٌۭ يَوْمَئِذٍ عَلَيْهَا غَبَرَةٌۭ
På denne dag vil det være ansikter fylt av støv
تَرْهَقُهَا قَتَرَةٌ
og dekket av mørke:
أُو۟لَٰٓئِكَ هُمُ ٱلْكَفَرَةُ ٱلْفَجَرَةُ
Disse er de vantro, de syndefulle.
Surah 81: At-Takwir — التكوير
إِذَا ٱلشَّمْسُ كُوِّرَتْ
Når solen formørkes,
وَإِذَا ٱلنُّجُومُ ٱنكَدَرَتْ
når stjernene fordunkles,
وَإِذَا ٱلْجِبَالُ سُيِّرَتْ
når fjellene settes i bevegelse,
وَإِذَا ٱلْعِشَارُ عُطِّلَتْ
når kameler som skal føde forsømmes,
وَإِذَا ٱلْوُحُوشُ حُشِرَتْ
når villdyrene flokker seg,
وَإِذَا ٱلْبِحَارُ سُجِّرَتْ
når havene syder,
وَإِذَا ٱلنُّفُوسُ زُوِّجَتْ
når sjelene forenes med kroppene,
وَإِذَا ٱلْمَوْءُۥدَةُ سُئِلَتْ
når småpiker som ble levende begravd spørres,
بِأَىِّ ذَنۢبٍۢ قُتِلَتْ
for hvilken synd de ble drept,
وَإِذَا ٱلصُّحُفُ نُشِرَتْ
når skriftrullene (regnskapsbøkene) åpnes,
وَإِذَا ٱلسَّمَآءُ كُشِطَتْ
når himmelen flås vekk,
وَإِذَا ٱلْجَحِيمُ سُعِّرَتْ
når det fyres opp i helvete,
وَإِذَا ٱلْجَنَّةُ أُزْلِفَتْ
når paradiset bringes nær,
عَلِمَتْ نَفْسٌۭ مَّآ أَحْضَرَتْ
da skal enhver få vite hva han har prestert.
فَلَآ أُقْسِمُ بِٱلْخُنَّسِ
Jeg sverger ved planetene,
ٱلْجَوَارِ ٱلْكُنَّسِ
de vandrende og forsvinnende stjerner,
وَٱلَّيْلِ إِذَا عَسْعَسَ
ved natten, når den mørkner,
وَٱلصُّبْحِ إِذَا تَنَفَّسَ
ved morgenen, når den trekker pusten:
إِنَّهُۥ لَقَوْلُ رَسُولٍۢ كَرِيمٍۢ
Dette er sannelig ord fra en nobel utsending,
ذِى قُوَّةٍ عِندَ ذِى ٱلْعَرْشِ مَكِينٍۢ
med stor makt hos tronens Herre,
مُّطَاعٍۢ ثَمَّ أَمِينٍۢ
fast, adlydt og trofast.
وَمَا صَاحِبُكُم بِمَجْنُونٍۢ
Deres bysbarn er aldeles ikke besatt!
وَلَقَدْ رَءَاهُ بِٱلْأُفُقِ ٱلْمُبِينِ
Han har virkelig sett ham ved den klare horisont!
وَمَا هُوَ عَلَى ٱلْغَيْبِ بِضَنِينٍۢ
Han var ikke tilbakeholden når det gjelder det skjulte!
وَمَا هُوَ بِقَوْلِ شَيْطَٰنٍۢ رَّجِيمٍۢ
Det var ikke en forkastet satans ord!
فَأَيْنَ تَذْهَبُونَ
Hvor vil dere da ta veien?
إِنْ هُوَ إِلَّا ذِكْرٌۭ لِّلْعَٰلَمِينَ
Dette er intet annet enn en formaning for all verden,
لِمَن شَآءَ مِنكُمْ أَن يَسْتَقِيمَ
for den av dere som vil holde rett kurs.
وَمَا تَشَآءُونَ إِلَّآ أَن يَشَآءَ ٱللَّهُ رَبُّ ٱلْعَٰلَمِينَ
Men dere vil ikke, med mindre Gud, all verdens Herre, vil.
Surah 82: Al-Infitar — الإنفطار
إِذَا ٱلسَّمَآءُ ٱنفَطَرَتْ
Når himmelen revner,
وَإِذَا ٱلْكَوَاكِبُ ٱنتَثَرَتْ
når stjernene strøs utover,
وَإِذَا ٱلْبِحَارُ فُجِّرَتْ
når havene flyter over,
وَإِذَا ٱلْقُبُورُ بُعْثِرَتْ
når gravene blir endevendt,
عَلِمَتْ نَفْسٌۭ مَّا قَدَّمَتْ وَأَخَّرَتْ
da skal enhver få vite hva han har utrettet og hva han har forsømt.
يَٰٓأَيُّهَا ٱلْإِنسَٰنُ مَا غَرَّكَ بِرَبِّكَ ٱلْكَرِيمِ
Menneske! Hva har forledet deg vedrørende din høysinnede Herre?
ٱلَّذِى خَلَقَكَ فَسَوَّىٰكَ فَعَدَلَكَ
Han som har skapt deg, formet deg og gitt deg rette proporsjoner
فِىٓ أَىِّ صُورَةٍۢ مَّا شَآءَ رَكَّبَكَ
i den skikkelse Han ønsket å gi deg?
كَلَّا بَلْ تُكَذِّبُونَ بِٱلدِّينِ
Men sannelig, dere fornekter dommen!
وَإِنَّ عَلَيْكُمْ لَحَٰفِظِينَ
Men over dere er voktere,
كِرَامًۭا كَٰتِبِينَ
ærverdige skrivere
يَعْلَمُونَ مَا تَفْعَلُونَ
som vel vet hva dere gjør!
إِنَّ ٱلْأَبْرَارَ لَفِى نَعِيمٍۢ
De fromme skal være i salighet,
وَإِنَّ ٱلْفُجَّارَ لَفِى جَحِيمٍۢ
mens de syndefulle skal være i helvete.
يَصْلَوْنَهَا يَوْمَ ٱلدِّينِ
Der skal de brenne på dommens dag,
وَمَا هُمْ عَنْهَا بِغَآئِبِينَ
og derfra kan de ikke komme bort.
وَمَآ أَدْرَىٰكَ مَا يَوْمُ ٱلدِّينِ
Hvordan kan du vite hva dommens dag er?
ثُمَّ مَآ أَدْرَىٰكَ مَا يَوْمُ ٱلدِّينِ
Hvordan kan du virkelig vite hva dommens dag er?
يَوْمَ لَا تَمْلِكُ نَفْسٌۭ لِّنَفْسٍۢ شَيْـًۭٔا ۖ وَٱلْأَمْرُ يَوْمَئِذٍۢ لِّلَّهِ
Den dag da ingen makter å utrette noe for en annen. Saken ligger denne dag i Guds hånd!
Surah 83: Al-Mutaffifin — المطففين
وَيْلٌۭ لِّلْمُطَفِّفِينَ
Ve dem som snyter!
ٱلَّذِينَ إِذَا ٱكْتَالُوا۟ عَلَى ٱلنَّاسِ يَسْتَوْفُونَ
Som når de tilmåles av folk, krever fullt mål,
وَإِذَا كَالُوهُمْ أَو وَّزَنُوهُمْ يُخْسِرُونَ
men når de måler ut til dem eller veier til dem, så snyter de.
أَلَا يَظُنُّ أُو۟لَٰٓئِكَ أَنَّهُم مَّبْعُوثُونَ
Tror ikke disse at de blir gjenoppvekket
لِيَوْمٍ عَظِيمٍۢ
til en svær dag,
يَوْمَ يَقُومُ ٱلنَّاسُ لِرَبِّ ٱلْعَٰلَمِينَ
den dag da menneskene skal stå frem for all verdens Herre?
كَلَّآ إِنَّ كِتَٰبَ ٱلْفُجَّارِ لَفِى سِجِّينٍۢ
Så sannelig, de syndefulles bok er i Sidsjin.
وَمَآ أَدْرَىٰكَ مَا سِجِّينٌۭ
Men hvordan kan du vite hva Sidsjin er?
كِتَٰبٌۭ مَّرْقُومٌۭ
Det er en fullskreven bok.
وَيْلٌۭ يَوْمَئِذٍۢ لِّلْمُكَذِّبِينَ
Ve dem som holder sannhet for løgn på denne dag!
ٱلَّذِينَ يُكَذِّبُونَ بِيَوْمِ ٱلدِّينِ
Som fornekter dommens dag!
وَمَا يُكَذِّبُ بِهِۦٓ إِلَّا كُلُّ مُعْتَدٍ أَثِيمٍ
Ingen fornekter den, unntatt enhver som går over grensen, full av synd.
إِذَا تُتْلَىٰ عَلَيْهِ ءَايَٰتُنَا قَالَ أَسَٰطِيرُ ٱلْأَوَّلِينَ
Når Vårt ord fremleses for ham, sier han: «Fabler fra gamle dager!»
كَلَّا ۖ بَلْ ۜ رَانَ عَلَىٰ قُلُوبِهِم مَّا كَانُوا۟ يَكْسِبُونَ
Nei så sannelig, det de har bedrevet, har rustet fast på deres hjerter!
كَلَّآ إِنَّهُمْ عَن رَّبِّهِمْ يَوْمَئِذٍۢ لَّمَحْجُوبُونَ
Sannelig, på hin dag skal de stenges ute fra Herren,
ثُمَّ إِنَّهُمْ لَصَالُوا۟ ٱلْجَحِيمِ
og så skal de havne i helvete.
ثُمَّ يُقَالُ هَٰذَا ٱلَّذِى كُنتُم بِهِۦ تُكَذِّبُونَ
Så lyder det: «Dette er det dere fornektet!»
كَلَّآ إِنَّ كِتَٰبَ ٱلْأَبْرَارِ لَفِى عِلِّيِّينَ
Så sannelig, de frommes bok er i Illiyun.
وَمَآ أَدْرَىٰكَ مَا عِلِّيُّونَ
Men hvordan kan du vite hva Illiyun er?
كِتَٰبٌۭ مَّرْقُومٌۭ
Det er en fullskreven bok,
يَشْهَدُهُ ٱلْمُقَرَّبُونَ
som de som er Gud nær, bevitner.
إِنَّ ٱلْأَبْرَارَ لَفِى نَعِيمٍ
De fromme skal visselig være i lykksalighet.
عَلَى ٱلْأَرَآئِكِ يَنظُرُونَ
På hvileleier lar de blikket streife,
تَعْرِفُ فِى وُجُوهِهِمْ نَضْرَةَ ٱلنَّعِيمِ
og du ser i deres ansikter i lykksalighetens glans.
يُسْقَوْنَ مِن رَّحِيقٍۢ مَّخْتُومٍ
De får forseglet, edel vin å drikke,
خِتَٰمُهُۥ مِسْكٌۭ ۚ وَفِى ذَٰلِكَ فَلْيَتَنَافَسِ ٱلْمُتَنَٰفِسُونَ
dens segl er moskus, og måtte alle lengtende lengte etter dette!
وَمِزَاجُهُۥ مِن تَسْنِيمٍ
Dens blanding er fra Tasnim,
عَيْنًۭا يَشْرَبُ بِهَا ٱلْمُقَرَّبُونَ
en kilde hvorav de drikker som er Gud nær.
إِنَّ ٱلَّذِينَ أَجْرَمُوا۟ كَانُوا۟ مِنَ ٱلَّذِينَ ءَامَنُوا۟ يَضْحَكُونَ
Sannelig, synderne lo av de troende,
وَإِذَا مَرُّوا۟ بِهِمْ يَتَغَامَزُونَ
og når de gikk forbi dem, blunket de til hverandre,
وَإِذَا ٱنقَلَبُوٓا۟ إِلَىٰٓ أَهْلِهِمُ ٱنقَلَبُوا۟ فَكِهِينَ
og når de kom hjem til sine egne, var de glade og fornøyde.
وَإِذَا رَأَوْهُمْ قَالُوٓا۟ إِنَّ هَٰٓؤُلَآءِ لَضَآلُّونَ
Og når de så dem, sa de: «Disse er helt på villspor!»
وَمَآ أُرْسِلُوا۟ عَلَيْهِمْ حَٰفِظِينَ
Men de var ikke sendt som voktere over dem!
فَٱلْيَوْمَ ٱلَّذِينَ ءَامَنُوا۟ مِنَ ٱلْكُفَّارِ يَضْحَكُونَ
Så på denne dag ler de troende av de vantro,
عَلَى ٱلْأَرَآئِكِ يَنظُرُونَ
der de ligger på hvileleier og lar blikket streife.
هَلْ ثُوِّبَ ٱلْكُفَّارُ مَا كَانُوا۟ يَفْعَلُونَ
Er ikke de vantro blitt belønnet for det de bedrev?
Surah 84: Al-Inshiqaq — الإنشقاق
إِذَا ٱلسَّمَآءُ ٱنشَقَّتْ
Når himmelen revner,
وَأَذِنَتْ لِرَبِّهَا وَحُقَّتْ
adlyder Herren, og er under Hans bud.
وَإِذَا ٱلْأَرْضُ مُدَّتْ
Når jorden jevnes ut
وَأَلْقَتْ مَا فِيهَا وَتَخَلَّتْ
og kaster frem det som er i den og tømmer seg,
وَأَذِنَتْ لِرَبِّهَا وَحُقَّتْ
adlyder Herren, og er under Hans bud.
يَٰٓأَيُّهَا ٱلْإِنسَٰنُ إِنَّكَ كَادِحٌ إِلَىٰ رَبِّكَ كَدْحًۭا فَمُلَٰقِيهِ
Menneske, du strever med kraft henimot din Herre, og du skal møte Ham.
فَأَمَّا مَنْ أُوتِىَ كِتَٰبَهُۥ بِيَمِينِهِۦ
Hva den angår som får sin bok levert i høyre hånd,
فَسَوْفَ يُحَاسَبُ حِسَابًۭا يَسِيرًۭا
han får en lett avregning
وَيَنقَلِبُ إِلَىٰٓ أَهْلِهِۦ مَسْرُورًۭا
og vender glad om til sine.
وَأَمَّا مَنْ أُوتِىَ كِتَٰبَهُۥ وَرَآءَ ظَهْرِهِۦ
Men hva den angår som får levert sin bok fra bak ryggen,
فَسَوْفَ يَدْعُوا۟ ثُبُورًۭا
han vil rope på tilintetgjørelse,
وَيَصْلَىٰ سَعِيرًا
og han havner i helvetes ild.
إِنَّهُۥ كَانَ فِىٓ أَهْلِهِۦ مَسْرُورًا
Han levde glad og fornøyd blant sine
إِنَّهُۥ ظَنَّ أَن لَّن يَحُورَ
og trodde visselig at han aldri skulle vende tilbake.
بَلَىٰٓ إِنَّ رَبَّهُۥ كَانَ بِهِۦ بَصِيرًۭا
Men nei, Herren hadde ham for øyet.
فَلَآ أُقْسِمُ بِٱلشَّفَقِ
Nei, jeg sverger ved aftenrøden,
وَٱلَّيْلِ وَمَا وَسَقَ
ved natten og alt den bærer i seg,
وَٱلْقَمَرِ إِذَا ٱتَّسَقَ
og ved månen når den er full!
لَتَرْكَبُنَّ طَبَقًا عَن طَبَقٍۢ
Dere skal sannelig gå fra tilstand til tilstand.
فَمَا لَهُمْ لَا يُؤْمِنُونَ
Hva er det med dem, at de ikke tror?
وَإِذَا قُرِئَ عَلَيْهِمُ ٱلْقُرْءَانُ لَا يَسْجُدُونَ ۩
Og når Koranen fremleses for dem, at de ikke faller ned for Gud?
بَلِ ٱلَّذِينَ كَفَرُوا۟ يُكَذِّبُونَ
Nei, de som er vantro holder sannhet for løgn,
وَٱللَّهُ أَعْلَمُ بِمَا يُوعُونَ
og Gud vet best hva de har i seg.
فَبَشِّرْهُم بِعَذَابٍ أَلِيمٍ
Bebud for dem en smertelig straff!
إِلَّا ٱلَّذِينَ ءَامَنُوا۟ وَعَمِلُوا۟ ٱلصَّٰلِحَٰتِ لَهُمْ أَجْرٌ غَيْرُ مَمْنُونٍۭ
Unntatt er de som tror og lever rettskaffent. De skal få en velfortjent lønn!
Surah 85: Al-Buruj — البروج
وَٱلسَّمَآءِ ذَاتِ ٱلْبُرُوجِ
Ved himmelen med sitt stjernemylder!
وَٱلْيَوْمِ ٱلْمَوْعُودِ
Ved den lovede dag!
وَشَاهِدٍۢ وَمَشْهُودٍۢ
Ved vitnet og vitnesbyrdet!
قُتِلَ أَصْحَٰبُ ٱلْأُخْدُودِ
Død over branngrav-mennene
ٱلنَّارِ ذَاتِ ٱلْوَقُودِ
med den brenselsforsynte ild,
إِذْ هُمْ عَلَيْهَا قُعُودٌۭ
som satt omkring den,
وَهُمْ عَلَىٰ مَا يَفْعَلُونَ بِٱلْمُؤْمِنِينَ شُهُودٌۭ
og overvar hva man gjorde med de troende!
وَمَا نَقَمُوا۟ مِنْهُمْ إِلَّآ أَن يُؤْمِنُوا۟ بِٱللَّهِ ٱلْعَزِيزِ ٱلْحَمِيدِ
De hevnet seg på dem bare fordi de trodde på Gud, den Mektige, den Prisede.
ٱلَّذِى لَهُۥ مُلْكُ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلْأَرْضِ ۚ وَٱللَّهُ عَلَىٰ كُلِّ شَىْءٍۢ شَهِيدٌ
Ham, som herredømmet over himlene og jorden tilkommer. Gud bevitner alle ting!
إِنَّ ٱلَّذِينَ فَتَنُوا۟ ٱلْمُؤْمِنِينَ وَٱلْمُؤْمِنَٰتِ ثُمَّ لَمْ يَتُوبُوا۟ فَلَهُمْ عَذَابُ جَهَنَّمَ وَلَهُمْ عَذَابُ ٱلْحَرِيقِ
De som forfølger troende menn og kvinner, og så ikke vender om, de har i vente helvetes straff, de har i vente Ildens straff.
إِنَّ ٱلَّذِينَ ءَامَنُوا۟ وَعَمِلُوا۟ ٱلصَّٰلِحَٰتِ لَهُمْ جَنَّٰتٌۭ تَجْرِى مِن تَحْتِهَا ٱلْأَنْهَٰرُ ۚ ذَٰلِكَ ٱلْفَوْزُ ٱلْكَبِيرُ
De som tror og lever rettskaffent, har i vente paradisets haver, hvor bekker sildrer. Dette er den store seier!
إِنَّ بَطْشَ رَبِّكَ لَشَدِيدٌ
Visselig, Herren slår hardt til.
إِنَّهُۥ هُوَ يُبْدِئُ وَيُعِيدُ
Han bringer frem, og gjør det på nytt.
وَهُوَ ٱلْغَفُورُ ٱلْوَدُودُ
Han er den Ettergivende, den Velvillige,
ذُو ٱلْعَرْشِ ٱلْمَجِيدُ
tronens Herre, den Ærerike,
فَعَّالٌۭ لِّمَا يُرِيدُ
Den som gjennomfører det Han vil.
هَلْ أَتَىٰكَ حَدِيثُ ٱلْجُنُودِ
Har historien om hærskarene nådd deg,
فِرْعَوْنَ وَثَمُودَ
om Farao og Thamod?
بَلِ ٱلَّذِينَ كَفَرُوا۟ فِى تَكْذِيبٍۢ
Sannelig, de vantro turer frem i fornektelse.
وَٱللَّهُ مِن وَرَآئِهِم مُّحِيطٌۢ
Men Gud er bak dem og innringer.
بَلْ هُوَ قُرْءَانٌۭ مَّجِيدٌۭ
Ja, dette er en herlig Koran,
فِى لَوْحٍۢ مَّحْفُوظٍۭ
på en vel forvart himmelsk tavle.
Surah 86: At-Tariq — الطارق
وَٱلسَّمَآءِ وَٱلطَّارِقِ
Ved himmelen og morgenstjernen!
وَمَآ أَدْرَىٰكَ مَا ٱلطَّارِقُ
Vet du hva morgenstjernen er?
ٱلنَّجْمُ ٱلثَّاقِبُ
Den tindrende stjerne!
إِن كُلُّ نَفْسٍۢ لَّمَّا عَلَيْهَا حَافِظٌۭ
Over hvert menneske er det en som passer på.
فَلْيَنظُرِ ٱلْإِنسَٰنُ مِمَّ خُلِقَ
La mennesket betenke hvorav han ble skapt.
خُلِقَ مِن مَّآءٍۢ دَافِقٍۢ
Han ble skapt av en frembrytende væske,
يَخْرُجُ مِنۢ بَيْنِ ٱلصُّلْبِ وَٱلتَّرَآئِبِ
som kommer fra mellom lendene og brystbenet!
إِنَّهُۥ عَلَىٰ رَجْعِهِۦ لَقَادِرٌۭ
Han er visselig i stand til å bringe ham tilbake
يَوْمَ تُبْلَى ٱلسَّرَآئِرُ
den dag da alle hemmeligheter prøves,
فَمَا لَهُۥ مِن قُوَّةٍۢ وَلَا نَاصِرٍۢ
og han har verken makt eller hjelper.
وَٱلسَّمَآءِ ذَاتِ ٱلرَّجْعِ
Ved himmelen med det tilbakevendende regn
وَٱلْأَرْضِ ذَاتِ ٱلصَّدْعِ
og jorden, som åpner sitt skjød!
إِنَّهُۥ لَقَوْلٌۭ فَصْلٌۭ
Dette er avgjørende ord,
وَمَا هُوَ بِٱلْهَزْلِ
det er ingen spøk.
إِنَّهُمْ يَكِيدُونَ كَيْدًۭا
De anvender knep.
وَأَكِيدُ كَيْدًۭا
Men også Jeg bruker list!
فَمَهِّلِ ٱلْكَٰفِرِينَ أَمْهِلْهُمْ رُوَيْدًۢا
Så ta det med ro med de vantro, ta det med ro med dem for en tid.
Surah 87: Al-Ala — الأعلى
سَبِّحِ ٱسْمَ رَبِّكَ ٱلْأَعْلَى
Pris Herrens navn, den Høyeste,
ٱلَّذِى خَلَقَ فَسَوَّىٰ
som skapte og formet,
وَٱلَّذِى قَدَّرَ فَهَدَىٰ
bestemte og ledet,
وَٱلَّذِىٓ أَخْرَجَ ٱلْمَرْعَىٰ
som frembrakte beitemarker
فَجَعَلَهُۥ غُثَآءً أَحْوَىٰ
og lot dem bli tørre strå!
سَنُقْرِئُكَ فَلَا تَنسَىٰٓ
Vi skal la deg forkynne (Koran), og glem så ikke,
إِلَّا مَا شَآءَ ٱللَّهُ ۚ إِنَّهُۥ يَعْلَمُ ٱلْجَهْرَ وَمَا يَخْفَىٰ
unntatt det Gud vil. Han kjenner til det som lyder høyt, og det som holdes skjult.
وَنُيَسِّرُكَ لِلْيُسْرَىٰ
Vi skal lette det for deg hen til lettelsen.
فَذَكِّرْ إِن نَّفَعَتِ ٱلذِّكْرَىٰ
Så forman, der formaning nytter!
سَيَذَّكَّرُ مَن يَخْشَىٰ
Den som frykter, vil vise ettertanke,
وَيَتَجَنَّبُهَا ٱلْأَشْقَى
men den usle vil unngå den,
ٱلَّذِى يَصْلَى ٱلنَّارَ ٱلْكُبْرَىٰ
han som skal havne i den store Ild,
ثُمَّ لَا يَمُوتُ فِيهَا وَلَا يَحْيَىٰ
og der kan han verken dø eller leve.
قَدْ أَفْلَحَ مَن تَزَكَّىٰ
Ham går det godt, som har renset seg,
وَذَكَرَ ٱسْمَ رَبِّهِۦ فَصَلَّىٰ
kommer Herrens navn i hu, og forretter bønnen.
بَلْ تُؤْثِرُونَ ٱلْحَيَوٰةَ ٱلدُّنْيَا
Nei, dere foretrekker jordelivet,
وَٱلْءَاخِرَةُ خَيْرٌۭ وَأَبْقَىٰٓ
men det hinsidige er bedre, og mer varig.
إِنَّ هَٰذَا لَفِى ٱلصُّحُفِ ٱلْأُولَىٰ
Dette står visselig i de gamle skrifter,
صُحُفِ إِبْرَٰهِيمَ وَمُوسَىٰ
på Abrahams og Mose blader.
Surah 88: Al-Ghashiyah — الغاشية
هَلْ أَتَىٰكَ حَدِيثُ ٱلْغَٰشِيَةِ
Har du fått beretningen om det overdekkende?
وُجُوهٌۭ يَوْمَئِذٍ خَٰشِعَةٌ
Noen vil på denne dag være ydmykede,
عَامِلَةٌۭ نَّاصِبَةٌۭ
anstrengte, utslitte,
تَصْلَىٰ نَارًا حَامِيَةًۭ
idet de er i den hete Ild,
تُسْقَىٰ مِنْ عَيْنٍ ءَانِيَةٍۢ
får drikke fra en kokhet kilde
لَّيْسَ لَهُمْ طَعَامٌ إِلَّا مِن ضَرِيعٍۢ
og bare har kaktus til mat,
لَّا يُسْمِنُ وَلَا يُغْنِى مِن جُوعٍۢ
som ikke gir næring og ikke stiller hungeren.
وُجُوهٌۭ يَوْمَئِذٍۢ نَّاعِمَةٌۭ
Andre vil på denne dag være glade,
لِّسَعْيِهَا رَاضِيَةٌۭ
tilfredse med sitt strev,
فِى جَنَّةٍ عَالِيَةٍۢ
idet de er i en frittliggende have,
لَّا تَسْمَعُ فِيهَا لَٰغِيَةًۭ
hvor de ikke hører tomt prat.
فِيهَا عَيْنٌۭ جَارِيَةٌۭ
Det er en sprudlende kilde,
فِيهَا سُرُرٌۭ مَّرْفُوعَةٌۭ
behagelige benker,
وَأَكْوَابٌۭ مَّوْضُوعَةٌۭ
fremsatte glass,
وَنَمَارِقُ مَصْفُوفَةٌۭ
puter på rekke og rad
وَزَرَابِىُّ مَبْثُوثَةٌ
og tepper bredt ut.
أَفَلَا يَنظُرُونَ إِلَى ٱلْإِبِلِ كَيْفَ خُلِقَتْ
Ser de da ikke på kamelen, på hvordan den er skapt?
وَإِلَى ٱلسَّمَآءِ كَيْفَ رُفِعَتْ
På himmelen, hvordan den hvelves høyt oppe?
وَإِلَى ٱلْجِبَالِ كَيْفَ نُصِبَتْ
På fjellene, hvordan de er reist opp?
وَإِلَى ٱلْأَرْضِ كَيْفَ سُطِحَتْ
På jorden, hvordan den er strukket ut?
فَذَكِّرْ إِنَّمَآ أَنتَ مُذَكِّرٌۭ
Så minn dem på! Du er bare en formaner.
لَّسْتَ عَلَيْهِم بِمُصَيْطِرٍ
Du har ingen makt over dem.
إِلَّا مَن تَوَلَّىٰ وَكَفَرَ
Den som vender seg bort i vantro,
فَيُعَذِّبُهُ ٱللَّهُ ٱلْعَذَابَ ٱلْأَكْبَرَ
vil Gud hjemsøke med den største straff.
إِنَّ إِلَيْنَآ إِيَابَهُمْ
Til Oss skal de vende tilbake,
ثُمَّ إِنَّ عَلَيْنَا حِسَابَهُم
og så skal Vi ordne med deres regnskap.
Surah 89: Al-Fajr — الفجر
وَٱلْفَجْرِ
Ved morgengryet!
وَلَيَالٍ عَشْرٍۢ
Ved ti netter!
وَٱلشَّفْعِ وَٱلْوَتْرِ
Ved det like og det ulike!
وَٱلَّيْلِ إِذَا يَسْرِ
Ved natten når den svinner hen!
هَلْ فِى ذَٰلِكَ قَسَمٌۭ لِّذِى حِجْرٍ
Er det ikke i dette en ed for den som har innsikt?
أَلَمْ تَرَ كَيْفَ فَعَلَ رَبُّكَ بِعَادٍ
Du har vel sett hva Herren gjorde med folket Ad?
إِرَمَ ذَاتِ ٱلْعِمَادِ
Med det søylerike Iram,
ٱلَّتِى لَمْ يُخْلَقْ مِثْلُهَا فِى ٱلْبِلَٰدِ
hvis like ikke er skapt i verden?
وَثَمُودَ ٱلَّذِينَ جَابُوا۟ ٱلصَّخْرَ بِٱلْوَادِ
Og med folket Thamod, som hugget seg inn i fjellsiden i dalen?
وَفِرْعَوْنَ ذِى ٱلْأَوْتَادِ
Og Farao, han med pyramidene?
ٱلَّذِينَ طَغَوْا۟ فِى ٱلْبِلَٰدِ
De som vandret i overmot på jorden,
فَأَكْثَرُوا۟ فِيهَا ٱلْفَسَادَ
og spredte ufred og fordervelse?
فَصَبَّ عَلَيْهِمْ رَبُّكَ سَوْطَ عَذَابٍ
Men Herren lot tuktens svepe ramme dem!
إِنَّ رَبَّكَ لَبِٱلْمِرْصَادِ
Herren er på vakt!
فَأَمَّا ٱلْإِنسَٰنُ إِذَا مَا ٱبْتَلَىٰهُ رَبُّهُۥ فَأَكْرَمَهُۥ وَنَعَّمَهُۥ فَيَقُولُ رَبِّىٓ أَكْرَمَنِ
Når Herren setter mennesket på prøve ved ære og velstand, sier det: «Herren har hedret meg!»
وَأَمَّآ إِذَا مَا ٱبْتَلَىٰهُ فَقَدَرَ عَلَيْهِ رِزْقَهُۥ فَيَقُولُ رَبِّىٓ أَهَٰنَنِ
Men hvis Han setter det på prøve ved å utmåle knapt hans levemåte, så sier det: «Herren ringeakter meg!»
كَلَّا ۖ بَل لَّا تُكْرِمُونَ ٱلْيَتِيمَ
Nei, sannelig, men dere hedrer ikke den faderløse
وَلَا تَحَٰٓضُّونَ عَلَىٰ طَعَامِ ٱلْمِسْكِينِ
og ansporer ikke til å gi den fattige mat,
وَتَأْكُلُونَ ٱلتُّرَاثَ أَكْلًۭا لَّمًّۭا
dere sluker grådig hans lille arv.
وَتُحِبُّونَ ٱلْمَالَ حُبًّۭا جَمًّۭا
Dere elsker rikdom over all måte.
كَلَّآ إِذَا دُكَّتِ ٱلْأَرْضُ دَكًّۭا دَكًّۭا
Nei, sannelig! Når jorden jevnes til støv,
وَجَآءَ رَبُّكَ وَٱلْمَلَكُ صَفًّۭا صَفًّۭا
når Herren kommer, og englene, rekke etter rekke,
وَجِا۟ىٓءَ يَوْمَئِذٍۭ بِجَهَنَّمَ ۚ يَوْمَئِذٍۢ يَتَذَكَّرُ ٱلْإِنسَٰنُ وَأَنَّىٰ لَهُ ٱلذِّكْرَىٰ
når helvete bringes frem, på denne dag vil mennesket saktens erindre. Men hva tjener det da til med ettertanke?
يَقُولُ يَٰلَيْتَنِى قَدَّمْتُ لِحَيَاتِى
Og det vil si: «Om jeg bare hadde sendt i forveien noe godt for mitt liv!»
فَيَوْمَئِذٍۢ لَّا يُعَذِّبُ عَذَابَهُۥٓ أَحَدٌۭ
Ingen kan straffe som Han gjør på denne dag.
وَلَا يُوثِقُ وَثَاقَهُۥٓ أَحَدٌۭ
Ingen lenker slik som Han.
يَٰٓأَيَّتُهَا ٱلنَّفْسُ ٱلْمُطْمَئِنَّةُ
Du sjel, som har ro og harmoni,
ٱرْجِعِىٓ إِلَىٰ رَبِّكِ رَاضِيَةًۭ مَّرْضِيَّةًۭ
vend tilbake til din Herre tilfreds og godtatt:
فَٱدْخُلِى فِى عِبَٰدِى
Gå inn blant Mine tjenere!
وَٱدْخُلِى جَنَّتِى
Gå inn i Mitt paradis!
Surah 90: Al-Balad — البلد
لَآ أُقْسِمُ بِهَٰذَا ٱلْبَلَدِ
Nei, sannelig, jeg sverger ved denne byen,
وَأَنتَ حِلٌّۢ بِهَٰذَا ٱلْبَلَدِ
og du bor jo i denne byen,
وَوَالِدٍۢ وَمَا وَلَدَ
og ved en far og hans avkom!
لَقَدْ خَلَقْنَا ٱلْإِنسَٰنَ فِى كَبَدٍ
Vi har visselig skapt mennesket til møye.
أَيَحْسَبُ أَن لَّن يَقْدِرَ عَلَيْهِ أَحَدٌۭ
Tror han ikke at noen har makt over ham?
يَقُولُ أَهْلَكْتُ مَالًۭا لُّبَدًا
Han sier: «Jeg har satt over styr rikdom i massevis.»
أَيَحْسَبُ أَن لَّمْ يَرَهُۥٓ أَحَدٌ
Tror han at ingen har sett ham?
أَلَمْ نَجْعَل لَّهُۥ عَيْنَيْنِ
Har Vi ikke gitt ham to øyne,
وَلِسَانًۭا وَشَفَتَيْنِ
tunge, og to lepper.
وَهَدَيْنَٰهُ ٱلنَّجْدَيْنِ
Har Vi ikke vist ham de to veier?
فَلَا ٱقْتَحَمَ ٱلْعَقَبَةَ
Men han gav seg ikke i kast med den trange og bratte.
وَمَآ أَدْرَىٰكَ مَا ٱلْعَقَبَةُ
Vet du da hva den trange vei er?
فَكُّ رَقَبَةٍ
Det er å skaffe en slave frihet,
أَوْ إِطْعَٰمٌۭ فِى يَوْمٍۢ ذِى مَسْغَبَةٍۢ
og på hungerens dag å gi mat
يَتِيمًۭا ذَا مَقْرَبَةٍ
til en foreldreløs slektning,
أَوْ مِسْكِينًۭا ذَا مَتْرَبَةٍۢ
eller til en fattig stakkar,
ثُمَّ كَانَ مِنَ ٱلَّذِينَ ءَامَنُوا۟ وَتَوَاصَوْا۟ بِٱلصَّبْرِ وَتَوَاصَوْا۟ بِٱلْمَرْحَمَةِ
og så være av dem som tror, og som anbefaler hverandre standhaftighet, og råder hverandre til medfølelse.
أُو۟لَٰٓئِكَ أَصْحَٰبُ ٱلْمَيْمَنَةِ
Dette er høyre hånds folk!
وَٱلَّذِينَ كَفَرُوا۟ بِـَٔايَٰتِنَا هُمْ أَصْحَٰبُ ٱلْمَشْـَٔمَةِ
Men de som fornekter Vårt ord, de er venstre hånds folk.
عَلَيْهِمْ نَارٌۭ مُّؤْصَدَةٌۢ
Over dem hvelver seg Ild.
Surah 91: Ash-Shams — الشمس
وَٱلشَّمْسِ وَضُحَىٰهَا
Ved solen og dens formiddagsglød!
وَٱلْقَمَرِ إِذَا تَلَىٰهَا
Ved månen, når den følger den!
وَٱلنَّهَارِ إِذَا جَلَّىٰهَا
Ved dagen, når den lar den lyse!
وَٱلَّيْلِ إِذَا يَغْشَىٰهَا
Ved natten, når den hyller den inn!
وَٱلسَّمَآءِ وَمَا بَنَىٰهَا
Ved himmelen, og Han som bygget den!
وَٱلْأَرْضِ وَمَا طَحَىٰهَا
Ved jorden, og Han som bredte den ut!
وَنَفْسٍۢ وَمَا سَوَّىٰهَا
Ved mennesket, og Han som formet det,
فَأَلْهَمَهَا فُجُورَهَا وَتَقْوَىٰهَا
og utstyrte det med syndighet og gudsfrykt!
قَدْ أَفْلَحَ مَن زَكَّىٰهَا
Ham går det godt, som holder seg ren.
وَقَدْ خَابَ مَن دَسَّىٰهَا
Ham går det galt, som lar seg forkomme.
كَذَّبَتْ ثَمُودُ بِطَغْوَىٰهَآ
Thamod fornektet i sin oppsetsighet,
إِذِ ٱنۢبَعَثَ أَشْقَىٰهَا
da den laveste blant dem stod frem.
فَقَالَ لَهُمْ رَسُولُ ٱللَّهِ نَاقَةَ ٱللَّهِ وَسُقْيَٰهَا
Guds sendebud sa til dem: «Guds kamelhoppe! La den drikke!»
فَكَذَّبُوهُ فَعَقَرُوهَا فَدَمْدَمَ عَلَيْهِمْ رَبُّهُم بِذَنۢبِهِمْ فَسَوَّىٰهَا
Men de holdt ham for løgner og lemlestet den, og så kom Herren over dem for deres synd, og jevnet dem med jorden.
وَلَا يَخَافُ عُقْبَٰهَا
Han var ikke redd for følgene!
Surah 92: Al-Lail — الليل
وَٱلَّيْلِ إِذَا يَغْشَىٰ
Ved natten når den dekker til!
وَٱلنَّهَارِ إِذَا تَجَلَّىٰ
Ved dagen når den stråler opp!
وَمَا خَلَقَ ٱلذَّكَرَ وَٱلْأُنثَىٰٓ
Ved Han som skapte mann og kvinne!
إِنَّ سَعْيَكُمْ لَشَتَّىٰ
Deres innsats er visselig av mange slag.
فَأَمَّا مَنْ أَعْطَىٰ وَٱتَّقَىٰ
Hva ham angår, som gir gaver og viser gudsfrykt,
وَصَدَّقَ بِٱلْحُسْنَىٰ
og tror på det beste,
فَسَنُيَسِّرُهُۥ لِلْيُسْرَىٰ
ham vil Vi lette det for hen til lettelsen.
وَأَمَّا مَنۢ بَخِلَ وَٱسْتَغْنَىٰ
Men hva ham angår, som er gjerrig og seg selv nok,
وَكَذَّبَ بِٱلْحُسْنَىٰ
og fornekter det beste,
فَسَنُيَسِّرُهُۥ لِلْعُسْرَىٰ
ham vil Vi lette det for hen til det tunge,
وَمَا يُغْنِى عَنْهُ مَالُهُۥٓ إِذَا تَرَدَّىٰٓ
og hans rikdom kan ikke hjelpe ham når han går i fortapelsen.
إِنَّ عَلَيْنَا لَلْهُدَىٰ
Ledelsen er visselig Vår sak,
وَإِنَّ لَنَا لَلْءَاخِرَةَ وَٱلْأُولَىٰ
og Vårt er det siste, og det første.
فَأَنذَرْتُكُمْ نَارًۭا تَلَظَّىٰ
Så advarer Jeg dere da mot en flammende Ild,
لَا يَصْلَىٰهَآ إِلَّا ٱلْأَشْقَى
hvor bare den elendigste skal havne,
ٱلَّذِى كَذَّبَ وَتَوَلَّىٰ
han som fornekter og vender ryggen til.
وَسَيُجَنَّبُهَا ٱلْأَتْقَى
Men den fromme og gudfryktige skal holdes unna den
ٱلَّذِى يُؤْتِى مَالَهُۥ يَتَزَكَّىٰ
som gir ut det han eier for å rense seg,
وَمَا لِأَحَدٍ عِندَهُۥ مِن نِّعْمَةٍۢ تُجْزَىٰٓ
og som ikke viser noen en gunst for at den skal gjengjeldes,
إِلَّا ٱبْتِغَآءَ وَجْهِ رَبِّهِ ٱلْأَعْلَىٰ
men kun søker Herrens, den Høyestes velbehag.
وَلَسَوْفَ يَرْضَىٰ
Han skal visselig bli tilfreds!
Surah 93: Ad-Duha — الضحى
وَٱلضُّحَىٰ
Ved formiddagens glød!
وَٱلَّيْلِ إِذَا سَجَىٰ
Ved nattens stillhet!
مَا وَدَّعَكَ رَبُّكَ وَمَا قَلَىٰ
Ikke har din Herre forlatt deg, og ikke er Han misfornøyd med deg!
وَلَلْءَاخِرَةُ خَيْرٌۭ لَّكَ مِنَ ٱلْأُولَىٰ
Enden skal bli bedre for deg enn begynnelsen.
وَلَسَوْفَ يُعْطِيكَ رَبُّكَ فَتَرْضَىٰٓ
Herren skal gi deg så du blir tilfreds!
أَلَمْ يَجِدْكَ يَتِيمًۭا فَـَٔاوَىٰ
Fant Han deg ikke foreldreløs, og gav deg ly?
وَوَجَدَكَ ضَآلًّۭا فَهَدَىٰ
Han fant deg villfarende, og veiledet deg!
وَوَجَدَكَ عَآئِلًۭا فَأَغْنَىٰ
Han fant deg trengende, og gjorde deg uavhengig!
فَأَمَّا ٱلْيَتِيمَ فَلَا تَقْهَرْ
Så vær ikke hard mot den faderløse,
وَأَمَّا ٱلسَّآئِلَ فَلَا تَنْهَرْ
og vis ikke bort den som ber.
وَأَمَّا بِنِعْمَةِ رَبِّكَ فَحَدِّثْ
Og hva Herrens godhet angår, så gjør den kjent!
Surah 94: Ash-Sharh — الشرح
أَلَمْ نَشْرَحْ لَكَ صَدْرَكَ
Har Vi ikke åpnet ditt hjerte!
وَوَضَعْنَا عَنكَ وِزْرَكَ
Har Vi ikke tatt fra deg din byrde?
ٱلَّذِىٓ أَنقَضَ ظَهْرَكَ
Som tynget på din rygg?
وَرَفَعْنَا لَكَ ذِكْرَكَ
Og Vi har hevet din anseelse!
فَإِنَّ مَعَ ٱلْعُسْرِ يُسْرًا
Motgang og medgang følges ad,
إِنَّ مَعَ ٱلْعُسْرِ يُسْرًۭا
ja, visselig, motgang og medgang følges ad.
فَإِذَا فَرَغْتَ فَٱنصَبْ
Når du nå er fri, så anstreng deg,
وَإِلَىٰ رَبِّكَ فَٱرْغَب
og søk din Herre!
Surah 95: At-Tin — التين
وَٱلتِّينِ وَٱلزَّيْتُونِ
Ved fikentreet og oljetreet
وَطُورِ سِينِينَ
og ved Sinais berg!
وَهَٰذَا ٱلْبَلَدِ ٱلْأَمِينِ
Ved denne fredlyste by!
لَقَدْ خَلَقْنَا ٱلْإِنسَٰنَ فِىٓ أَحْسَنِ تَقْوِيمٍۢ
Vi skapte mennesket på beste måte.
ثُمَّ رَدَدْنَٰهُ أَسْفَلَ سَٰفِلِينَ
Så lot Vi ham synke dypt,
إِلَّا ٱلَّذِينَ ءَامَنُوا۟ وَعَمِلُوا۟ ٱلصَّٰلِحَٰتِ فَلَهُمْ أَجْرٌ غَيْرُ مَمْنُونٍۢ
unntatt dem som tror og lever rettskaffent, de skal få sin velfortjente lønn.
فَمَا يُكَذِّبُكَ بَعْدُ بِٱلدِّينِ
Hva kan vel så få deg til å fornekte dommen?
أَلَيْسَ ٱللَّهُ بِأَحْكَمِ ٱلْحَٰكِمِينَ
Er ikke Gud den rettferdigste dommer?
Surah 96: Al-Alaq — العلق
ٱقْرَأْ بِٱسْمِ رَبِّكَ ٱلَّذِى خَلَقَ
Forkynn i din Herres navn! Han som skaper,
خَلَقَ ٱلْإِنسَٰنَ مِنْ عَلَقٍ
skaper mennesket av en liten seig klump.
ٱقْرَأْ وَرَبُّكَ ٱلْأَكْرَمُ
Forkynn! Se, Herren er den store velgjører,
ٱلَّذِى عَلَّمَ بِٱلْقَلَمِ
som ved pennen har undervist,
عَلَّمَ ٱلْإِنسَٰنَ مَا لَمْ يَعْلَمْ
undervist mennesket om ting det ikke kjente.
كَلَّآ إِنَّ ٱلْإِنسَٰنَ لَيَطْغَىٰٓ
Nei, mennesket er sannelig oppsetsig,
أَن رَّءَاهُ ٱسْتَغْنَىٰٓ
for det mener å være seg selv nok!
إِنَّ إِلَىٰ رَبِّكَ ٱلرُّجْعَىٰٓ
Til Herren vender alt tilbake!
أَرَءَيْتَ ٱلَّذِى يَنْهَىٰ
Du har vel sett ham som forbyr
عَبْدًا إِذَا صَلَّىٰٓ
en trell når han forretter bønnen?
أَرَءَيْتَ إِن كَانَ عَلَى ٱلْهُدَىٰٓ
Mener du at han følger ledelsen,
أَوْ أَمَرَ بِٱلتَّقْوَىٰٓ
eller fremmer gudsfrykt?
أَرَءَيْتَ إِن كَذَّبَ وَتَوَلَّىٰٓ
Eller mener du at han fornekter og vender seg bort?
أَلَمْ يَعْلَم بِأَنَّ ٱللَّهَ يَرَىٰ
Vet han ikke at Gud ser!
كَلَّا لَئِن لَّمْ يَنتَهِ لَنَسْفَعًۢا بِٱلنَّاصِيَةِ
Nei, sannelig, hvis han ikke slutter, skal Vi ta ham i luggen,
نَاصِيَةٍۢ كَٰذِبَةٍ خَاطِئَةٍۢ
en løgnaktig, syndefull lugg!
فَلْيَدْعُ نَادِيَهُۥ
La ham bare tilkalle sin klikk,
سَنَدْعُ ٱلزَّبَانِيَةَ
så skal Vi tilkalle vokterne!
كَلَّا لَا تُطِعْهُ وَٱسْجُدْ وَٱقْتَرِب ۩
Nei! Adlyd ham ikke! Fall ned i bønn, og kom din Gud nær!
Surah 97: Al-Qadr — القدر
إِنَّآ أَنزَلْنَٰهُ فِى لَيْلَةِ ٱلْقَدْرِ
Vi har sendt den ned i skjebnenatten.
وَمَآ أَدْرَىٰكَ مَا لَيْلَةُ ٱلْقَدْرِ
Hvordan kan du vel vite hva skjebnenatten er?
لَيْلَةُ ٱلْقَدْرِ خَيْرٌۭ مِّنْ أَلْفِ شَهْرٍۢ
Skjebnenatten er mer verdt enn tusen måneder!
تَنَزَّلُ ٱلْمَلَٰٓئِكَةُ وَٱلرُّوحُ فِيهَا بِإِذْنِ رَبِّهِم مِّن كُلِّ أَمْرٍۢ
I den stiger englene og Ånden ned, på sin Herres bud, med verv av alle slag.
سَلَٰمٌ هِىَ حَتَّىٰ مَطْلَعِ ٱلْفَجْرِ
Den er fred til morgenrøden stiger frem.
Surah 98: Al-Bayinah — البينة
لَمْ يَكُنِ ٱلَّذِينَ كَفَرُوا۟ مِنْ أَهْلِ ٱلْكِتَٰبِ وَٱلْمُشْرِكِينَ مُنفَكِّينَ حَتَّىٰ تَأْتِيَهُمُ ٱلْبَيِّنَةُ
De vantro blant skriftfolket, og avgudsdyrkerne, kunne ikke bryte ut, før den klare beskjed kom til dem,
رَسُولٌۭ مِّنَ ٱللَّهِ يَتْلُوا۟ صُحُفًۭا مُّطَهَّرَةًۭ
– et sendebud fra Gud, som fremleste rene blader
فِيهَا كُتُبٌۭ قَيِّمَةٌۭ
med skriftens rette ord.
وَمَا تَفَرَّقَ ٱلَّذِينَ أُوتُوا۟ ٱلْكِتَٰبَ إِلَّا مِنۢ بَعْدِ مَا جَآءَتْهُمُ ٱلْبَيِّنَةُ
Og de som har fått skriften, kom ikke i splittelse, før etter at den klare beskjed var kommet til dem.
وَمَآ أُمِرُوٓا۟ إِلَّا لِيَعْبُدُوا۟ ٱللَّهَ مُخْلِصِينَ لَهُ ٱلدِّينَ حُنَفَآءَ وَيُقِيمُوا۟ ٱلصَّلَوٰةَ وَيُؤْتُوا۟ ٱلزَّكَوٰةَ ۚ وَذَٰلِكَ دِينُ ٱلْقَيِّمَةِ
De ble kun pålagt å tjene Gud i religiøs oppriktighet overfor ham, som Gud-søkere, og å forrette bønnen og gi det rituelle bidrag. Dette er rett religion.
إِنَّ ٱلَّذِينَ كَفَرُوا۟ مِنْ أَهْلِ ٱلْكِتَٰبِ وَٱلْمُشْرِكِينَ فِى نَارِ جَهَنَّمَ خَٰلِدِينَ فِيهَآ ۚ أُو۟لَٰٓئِكَ هُمْ شَرُّ ٱلْبَرِيَّةِ
De vantro blant skriftfolkene og avgudsdyrkerne skal være i helvetes ild, og der skal de være og bli. Disse er de verste skapninger.
إِنَّ ٱلَّذِينَ ءَامَنُوا۟ وَعَمِلُوا۟ ٱلصَّٰلِحَٰتِ أُو۟لَٰٓئِكَ هُمْ خَيْرُ ٱلْبَرِيَّةِ
Men de som tror og lever rettskaffent, disse er de beste skapninger.
جَزَآؤُهُمْ عِندَ رَبِّهِمْ جَنَّٰتُ عَدْنٍۢ تَجْرِى مِن تَحْتِهَا ٱلْأَنْهَٰرُ خَٰلِدِينَ فِيهَآ أَبَدًۭا ۖ رَّضِىَ ٱللَّهُ عَنْهُمْ وَرَضُوا۟ عَنْهُ ۚ ذَٰلِكَ لِمَنْ خَشِىَ رَبَّهُۥ
Deres lønn er hos Herren, Edens haver, hvor bekker sildrer, hvor de skal være og bli for alltid. Gud er tilfreds med dem, og de er tilfreds med Ham. Dette for dem som frykter Herren.
Surah 99: Az-Zalzalah — الزلزلة
إِذَا زُلْزِلَتِ ٱلْأَرْضُ زِلْزَالَهَا
Når jorden rystes i det store jordskjelv,
وَأَخْرَجَتِ ٱلْأَرْضُ أَثْقَالَهَا
og velter opp det som hviler i den,
وَقَالَ ٱلْإِنسَٰنُ مَا لَهَا
og menneskene vil si: «Hva går det av den?»
يَوْمَئِذٍۢ تُحَدِّثُ أَخْبَارَهَا
På denne dag vil den fortelle sin beretning,
بِأَنَّ رَبَّكَ أَوْحَىٰ لَهَا
for Herren har inspirert den.
يَوْمَئِذٍۢ يَصْدُرُ ٱلنَّاسُ أَشْتَاتًۭا لِّيُرَوْا۟ أَعْمَٰلَهُمْ
På denne dag vil menneskene stige frem i skarer, for å bli vist sine gjerninger.
فَمَن يَعْمَلْ مِثْقَالَ ذَرَّةٍ خَيْرًۭا يَرَهُۥ
Og den som har gjort et støvfnuggs vekt av godt, skal se det.
وَمَن يَعْمَلْ مِثْقَالَ ذَرَّةٍۢ شَرًّۭا يَرَهُۥ
Og den som har gjort et støvfnuggs vekt av ondt, skal se det.
Surah 100: Al-Adiyat — العاديات
وَٱلْعَٰدِيَٰتِ ضَبْحًۭا
Ved dem som pruster i galopp,
فَٱلْمُورِيَٰتِ قَدْحًۭا
som slår gnister,
فَٱلْمُغِيرَٰتِ صُبْحًۭا
som stormer på ved morgengry
فَأَثَرْنَ بِهِۦ نَقْعًۭا
og virvler opp støv under dette,
فَوَسَطْنَ بِهِۦ جَمْعًا
og derved trenger inn i flokkens midte!
إِنَّ ٱلْإِنسَٰنَ لِرَبِّهِۦ لَكَنُودٌۭ
Mennesket er sannelig utakknemlig mot Herren,
وَإِنَّهُۥ عَلَىٰ ذَٰلِكَ لَشَهِيدٌۭ
og han er selv vitne til det!
وَإِنَّهُۥ لِحُبِّ ٱلْخَيْرِ لَشَدِيدٌ
Han er sterk i sitt begjær etter livets goder.
۞ أَفَلَا يَعْلَمُ إِذَا بُعْثِرَ مَا فِى ٱلْقُبُورِ
Vet han da ikke når det som er i gravene, tømmes ut,
وَحُصِّلَ مَا فِى ٱلصُّدُورِ
og det som bor i hjertene, bringes frem,
إِنَّ رَبَّهُم بِهِمْ يَوْمَئِذٍۢ لَّخَبِيرٌۢ
på denne dag er Herren vel underrettet om dem?
Surah 101: Al-Qariah — القارعة
ٱلْقَارِعَةُ
Det knusende slag!
مَا ٱلْقَارِعَةُ
Hva er det knusende slag?
وَمَآ أَدْرَىٰكَ مَا ٱلْقَارِعَةُ
Hvordan kan du vite hva det knusende slag er?
يَوْمَ يَكُونُ ٱلنَّاسُ كَٱلْفَرَاشِ ٱلْمَبْثُوثِ
Den dag blir menneskene som flagrende mygg,
وَتَكُونُ ٱلْجِبَالُ كَٱلْعِهْنِ ٱلْمَنفُوشِ
og fjellene som kardet ull!
فَأَمَّا مَن ثَقُلَتْ مَوَٰزِينُهُۥ
Den, hvis vektskåler er tunge,
فَهُوَ فِى عِيشَةٍۢ رَّاضِيَةٍۢ
vil gå til et godt liv!
وَأَمَّا مَنْ خَفَّتْ مَوَٰزِينُهُۥ
Men den, hvis vektskåler er lette,
فَأُمُّهُۥ هَاوِيَةٌۭ
avgrunnen har omsorg for ham.
وَمَآ أَدْرَىٰكَ مَا هِيَهْ
Og hvordan kan du vite hva det er?
نَارٌ حَامِيَةٌۢ
Det er het ild!
Surah 102: Al-Takathur — التكاثر
أَلْهَىٰكُمُ ٱلتَّكَاثُرُ
Eie-mest mentaliteten opptar dere
حَتَّىٰ زُرْتُمُ ٱلْمَقَابِرَ
til dere går til gravene!
كَلَّا سَوْفَ تَعْلَمُونَ
Nei, sannelig, dere skal få å vite!
ثُمَّ كَلَّا سَوْفَ تَعْلَمُونَ
Så sannelig, dere skal få å vite!
كَلَّا لَوْ تَعْلَمُونَ عِلْمَ ٱلْيَقِينِ
Nei, sannelig, om dere bare visste med visshets kunnskap!
لَتَرَوُنَّ ٱلْجَحِيمَ
Dere skal visselig se helvete!
ثُمَّ لَتَرَوُنَّهَا عَيْنَ ٱلْيَقِينِ
Ja, sannelig skal dere se det med sikkert blikk!
ثُمَّ لَتُسْـَٔلُنَّ يَوْمَئِذٍ عَنِ ٱلنَّعِيمِ
Og så, på den dag, skal dere visselig få svare for velstanden.
Surah 103: Al-Asr — العصر
وَٱلْعَصْرِ
Ved tidens makt!
إِنَّ ٱلْإِنسَٰنَ لَفِى خُسْرٍ
Mennesket kommer visselig til kort!
إِلَّا ٱلَّذِينَ ءَامَنُوا۟ وَعَمِلُوا۟ ٱلصَّٰلِحَٰتِ وَتَوَاصَوْا۟ بِٱلْحَقِّ وَتَوَاصَوْا۟ بِٱلصَّبْرِ
Unntatt er de som tror og lever rettskaffent, som legger hverandre sannheten på hjertet, og standhaftighet.
Surah 104: Al-Humazah — الهمزة
وَيْلٌۭ لِّكُلِّ هُمَزَةٍۢ لُّمَزَةٍ
Ve over hver ivrig baktaler,
ٱلَّذِى جَمَعَ مَالًۭا وَعَدَّدَهُۥ
som samler rikdom, og teller og teller,
يَحْسَبُ أَنَّ مَالَهُۥٓ أَخْلَدَهُۥ
og tror at hans rikdom har gjort ham udødelig!
كَلَّا ۖ لَيُنۢبَذَنَّ فِى ٱلْحُطَمَةِ
Nei, så sannelig, han skal bli kastet i al-Hotama.
وَمَآ أَدْرَىٰكَ مَا ٱلْحُطَمَةُ
Hvordan kan du vite hva al-Hotama er?
نَارُ ٱللَّهِ ٱلْمُوقَدَةُ
Det er Guds opptente Ild,
ٱلَّتِى تَطَّلِعُ عَلَى ٱلْأَفْـِٔدَةِ
som går oppover hjertene.
إِنَّهَا عَلَيْهِم مُّؤْصَدَةٌۭ
Den hvelver seg over dem
فِى عَمَدٍۢ مُّمَدَّدَةٍۭ
i langstrakte søyler.
Surah 105: Al-Fil — الفيل
أَلَمْ تَرَ كَيْفَ فَعَلَ رَبُّكَ بِأَصْحَٰبِ ٱلْفِيلِ
Du har vel sett hva Herren gjorde med elefantfolkene?
أَلَمْ يَجْعَلْ كَيْدَهُمْ فِى تَضْلِيلٍۢ
Lot Han ikke deres list slå feil?
وَأَرْسَلَ عَلَيْهِمْ طَيْرًا أَبَابِيلَ
Han sendte over dem fugleflokker,
تَرْمِيهِم بِحِجَارَةٍۢ مِّن سِجِّيلٍۢ
som kastet på dem steiner av brent leire,
فَجَعَلَهُمْ كَعَصْفٍۢ مَّأْكُولٍۭ
og lot dem bli som avspist vegetasjon.
Surah 106: Quraish — قريش
لِإِيلَٰفِ قُرَيْشٍ
For Quraysh-stammens samordning,
إِۦلَٰفِهِمْ رِحْلَةَ ٱلشِّتَآءِ وَٱلصَّيْفِ
samordning av vinter- og sommerkaravanen,
فَلْيَعْبُدُوا۟ رَبَّ هَٰذَا ٱلْبَيْتِ
så la dem dyrke Herren over dette Hus (Ka’aba),
ٱلَّذِىٓ أَطْعَمَهُم مِّن جُوعٍۢ وَءَامَنَهُم مِّنْ خَوْفٍۭ
Han som gir dem mat mot sult, og trygghet mot frykt!
Surah 107: Al-Ma'un — الماعون
أَرَءَيْتَ ٱلَّذِى يُكَذِّبُ بِٱلدِّينِ
Du har vel sett ham som fornekter dommen?
فَذَٰلِكَ ٱلَّذِى يَدُعُّ ٱلْيَتِيمَ
Det er han som støter bort den foreldreløse,
وَلَا يَحُضُّ عَلَىٰ طَعَامِ ٱلْمِسْكِينِ
og ikke oppfordrer til å gi den fattige mat.
فَوَيْلٌۭ لِّلْمُصَلِّينَ
Ve dem som holder bønn,
ٱلَّذِينَ هُمْ عَن صَلَاتِهِمْ سَاهُونَ
men som ikke samler seg om den,
ٱلَّذِينَ هُمْ يُرَآءُونَ
som gjør det bare for syns skyld,
وَيَمْنَعُونَ ٱلْمَاعُونَ
som nekter å gi en håndsrekning!
Surah 108: Al-Kauthar — الكوثر
إِنَّآ أَعْطَيْنَٰكَ ٱلْكَوْثَرَ
Vi har visselig gitt deg i overflod!
فَصَلِّ لِرَبِّكَ وَٱنْحَرْ
Så be til Herren, og bring offer!
إِنَّ شَانِئَكَ هُوَ ٱلْأَبْتَرُ
Sannelig, han som har lagt deg for hat, han har intet etter seg.
Surah 109: Al-Kafirun — الكافرون
قُلْ يَٰٓأَيُّهَا ٱلْكَٰفِرُونَ
Si: «Dere vantro!
لَآ أَعْبُدُ مَا تَعْبُدُونَ
Ikke kommer jeg til å tilbe det dere tilber,
وَلَآ أَنتُمْ عَٰبِدُونَ مَآ أَعْبُدُ
og ikke kommer dere til å tilbe det jeg tilber.
وَلَآ أَنَا۠ عَابِدٌۭ مَّا عَبَدتُّمْ
Ikke tilber jeg det som dere tilber.
وَلَآ أَنتُمْ عَٰبِدُونَ مَآ أَعْبُدُ
Ikke tilber dere det jeg tilber.
لَكُمْ دِينُكُمْ وَلِىَ دِينِ
Dere har deres religion, og jeg har min!»
Surah 110: An-Nasr — النصر
إِذَا جَآءَ نَصْرُ ٱللَّهِ وَٱلْفَتْحُ
Når Guds hjelp kommer, og seieren,
وَرَأَيْتَ ٱلنَّاسَ يَدْخُلُونَ فِى دِينِ ٱللَّهِ أَفْوَاجًۭا
og du ser menneskene tre inn i Guds religion flokkevi
فَسَبِّحْ بِحَمْدِ رَبِّكَ وَٱسْتَغْفِرْهُ ۚ إِنَّهُۥ كَانَ تَوَّابًۢا
lovpris da Herren, og be Ham om tilgivelse! Han er full av miskunn.
Surah 111: Al-Masad — المسد
تَبَّتْ يَدَآ أَبِى لَهَبٍۢ وَتَبَّ
I undergangen med Abu Lahabs verk, i undergangen med ham!
مَآ أَغْنَىٰ عَنْهُ مَالُهُۥ وَمَا كَسَبَ
Hans rikdom og det han har tjent, hjelper ham ikke.
سَيَصْلَىٰ نَارًۭا ذَاتَ لَهَبٍۢ
Han skal havne i flammende ild,
وَٱمْرَأَتُهُۥ حَمَّالَةَ ٱلْحَطَبِ
mens hans hustru, som bærer brennefang,
فِى جِيدِهَا حَبْلٌۭ مِّن مَّسَدٍۭ
har en snor av palmefibre rundt halsen!
Surah 112: Al-Ikhlas — الإخلاص
قُلْ هُوَ ٱللَّهُ أَحَدٌ
Si: «Han er Gud, Én.
ٱللَّهُ ٱلصَّمَدُ
Gud, den Evigvarende.
لَمْ يَلِدْ وَلَمْ يُولَدْ
Ikke har Han avlet noen, ei heller er Han selv blitt avlet.
وَلَمْ يَكُن لَّهُۥ كُفُوًا أَحَدٌۢ
Ingen er Hans like.»
Surah 113: Al-Falaq — الفلق
قُلْ أَعُوذُ بِرَبِّ ٱلْفَلَقِ
Si: «Jeg søker tilflukt hos morgengryets Herre,
مِن شَرِّ مَا خَلَقَ
mot ondt fra det Han har skapt,
وَمِن شَرِّ غَاسِقٍ إِذَا وَقَبَ
mot ondt fra mørket når det bryter inn,
وَمِن شَرِّ ٱلنَّفَّٰثَٰتِ فِى ٱلْعُقَدِ
mot ondt fra dem som blåser på knuter og utøver magi,
وَمِن شَرِّ حَاسِدٍ إِذَا حَسَدَ
mot ondt fra en misunnelig, når han misunner (kaster det onde øye).
Surah 114: An-Nas — الناس
قُلْ أَعُوذُ بِرَبِّ ٱلنَّاسِ
Jeg søker tilflukt hos menneskenes Herre,
مَلِكِ ٱلنَّاسِ
menneskenes Konge,
إِلَٰهِ ٱلنَّاسِ
menneskenes Gud,
مِن شَرِّ ٱلْوَسْوَاسِ ٱلْخَنَّاسِ
mot ondt fra den smygende frister,
ٱلَّذِى يُوَسْوِسُ فِى صُدُورِ ٱلنَّاسِ
som hvisker i menneskenes hjerter,
مِنَ ٱلْجِنَّةِ وَٱلنَّاسِ
av dsjinner eller mennesker.